 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
||||||||
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
|
|||||||
 |
 |
|
|||||||
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Denne studieretningen gir tilbud om opplæring innen en rekke yrkesgrupper som er serviceorienterte eller arbeider med næringsmidler. Det tas sikte på opplæring for arbeid innen bl.a. hotell- og næringsmiddelbedrifter. Grunnkurs hotell- og næringsmiddelfag har studieretningsfagene bransjelære (3 t/u), produksjons- og konserveringslære (10 t/u) råstofflære (4 t/u), kostholds- og ernæringslære (3 t/u) og hygiene/mikrobiologi (2 t/u).
|
|
Videregående kurs: |
|
Baker- og konditorfag VKI Inntakskrav: Baker- og konditorfagene bygger på gamle tradisjoner som gir mange framtidsmuligheter. Kurset tar sikte på å gi teoretiske kunnskaper og grunnleggende ferdigheter i baker- og konditorfagene. En baker skal kunne beregne råvaremengde, «slå opp» og steke alle vanlige typer gjærdeig i bakerier. På samme måte skal konditoren kunne fremstille alle typer kaker, og pynte disse. Kompetanse:
|
|
Bakerfaget Opplæring i bedrift Inntakskrav: Bakere jobber på bakerier eller brødfabrikker. Bakerfaget er beslektet med konditorfaget og felles for opplæringa i begge fag er renslighet og hygiene, anvendelse av bakemaskiner, herunder også sikkerhetsforskrifter. Mottak, kontroll og oppbevaring av råvarer inngår i faget. Det er viktig å kjenne til forhold som kan forringe kvaliteten på råvarene under lagring, og innføring i kjøle og fryseteknikk hører med. Bakere framstiller alle sorter brød, loff, rundstykker, kaffebrød, tørkebrød og søte brød som wienerbrød samt kremer og glasurer. I løpet av siste læreår skal lærlinger sjølstendig kunne bruke alle typer maskiner i bedriften og kunne rengjøre disse. Teoretisk må lærlingene få forståelse for normer for god ernæring, bruk av halvfabrikata og alle typer produksjonsformer, bedriftshygiene, produksjonsplanlegging, og de kjemiske og fysiske forhold i bakeprosessen. Kompetanse:
Lærebedrifter i Oppland
|
|
Konditorfaget Opplæring i bedrift Inntakskrav: Konditorer jobber på bakerier eller konditorier. Konditorfaget er beslektet med bakerfaget og felles for opplæringa i begge fag er renslighet og hygiene, anvendelse av bakemaskiner, herunder også sikkerhetsforskrifter. Mottak, kontroll og oppbevaring av råvarer inngår i faget. Kjennskap til forhold som kan forringe kvaliteten på råvarene under lagring, og innføring i kjøle og fryseteknikk hører med. Konditorer framstiller alle typer kaker og søte bakevarer, tørre og fylte. I løpet av læretida skal konditoren igjennom framstilling og oppslag av vanlige deiger, behandling av glasurer og kokte kremer. Framstilling av piskede og rørte masser og kremfløte hører med. Lærlingene skal ved læretidas slutt sjølstendig kunne framstille, slå opp og bake rullete deiger, lage krokan, kokos- og makronmasse, sette sammen og pynte kaker og andre konditorvarer, og trekke kaker med sjokolade, marsipan m.m. Baking og fylling av kaker herunder oppsett og pynting av fullt ferdig kransekake hører også med. Kompetanse:
Lærebedrifter i Oppland
|
|
GJØVIK VIDEREGÅENDE SKOLE
|
|||||||||||||||||||
 |
|||||||||||||||||||
|
DOKKA VIDEREGÅENDE SKOLE
Rektor: Ola Rongen
Videregående
kurs II:
|
||||||||||
|
|
|
Raufoss videregående skole
E-post Elevplasser:
ca. 300 Opplæringstilbud
skoleåret 2001/2002: Videregående
kurs 1 Videregående
kurs 2
|
|
Kokkfag VKI
Inntakskrav: Kurset tar sikte på å gi elevene kunnskaper og ferdigheter i ulike matlagingsmetoder. Det skal videre gi kunnskap om matens betydning for helse, hygge, velvære og sosialt samkvem, samt kunnskaper om ernæringsmessig riktig kosthold, utnyttelse av ressursene og bevaring av miljøet. Videregående kurs I danner grunnlaget for lærekontrakt og fagbrev som restaurantkokk eller institusjonskokk. Restaurantkokken lærer å tilberede og anrette mat for alle typer selskapelige anledninger. Kurset gir kunnskaper om å sette opp menyer, beregne mengder og priser, å plukke ut råvarer, lagring og tilberedning. Bakverk, dietter og religiøse retter er også elementer kokken kommer borti. Institusjonskokken har mange av de samme oppgavene, men her legges det større vekt på ernæringsmessig riktig kost, og antall porsjoner som lages er langt større. Lærlingeplasser finnes ved kantiner, sykehjem, sykehus, forlegninger og internater. Kompetanse:
|
|
Institusjonskokkfaget Oppl. i bedrift Inntakskrav: Kokk institusjonshushold er en ny gren av kokkefaget. Typiske arbeidssteder er store offentlige institusjoner som sjukehus, pleiehjem, m.m. Den store utfordringen ligger i å lage både ernæringsriktig og velsmakende kost til mange mennesker på en gang. Kjøkkenene er naturlig nok store og man jobber i team under ledelse av en kjøkkensjef/husholdsbestyrer. Storproduksjon må foregå rasjonelt, og ofte skal maten rundt til mange avdelinger til faste tider. Produksjonsplanlegging er en viktig del av opplæringa. En institusjon har gjerne ansvar for døgnkosten til forpleiningstaker og må derfor sørge for at de får den ernæring de skal ha. I mange til feller skal det spesiallages forskjellig diettkost. Derfor må kokker for institusjonshushold ha særlig grundig opplæring i de enkelte råvarers sammensetning, råvarekvalitet, og i kostens betydning for helse. På dette område skjer det stadig noe nytt og det kreves at en følger med. Under opplæring blir det lagt vekt på renhold, hygiene både med mat, arbeidsrom, redskaper og tekstiler. På storkjøkken er det mye maskiner og en forsvarlig opplæring på disse er nødvendig. Kompetanse: Bestått fagprøve gir yrkeskompetanse me fagbrev og yrkestittel institusjonskokk.
Lærebedrifter i Oppland
|
|
Kokkfaget Opplæring i bedrift Inntakskrav: Profesjonell matlaging er et utrolig allsidig og krevende fag. Det er grunnleggende å forstå riktig handtering og lagring av råvarer, økonomi og sunt kosthold. Tilbereding og anretning av maten har et uendelig antall variasjonsmuligheter, her har fantasien stort spillerom. Men faget har og tradisjoner som må følges. Målet er å gi kunden god mat, spiseglede og hygge. Større kjøkkener har gjerne en arbeidsdeling mellom kokkene, f.eks. kald mat - varm mat. Lærlinger må innom alle avdelinger, slik at de får opplæring i å lage både kalde og varme anretninger av fisk, skaldyr, kjøtt, fugl, fjærkre og vilt. Grønnsaker og egg skal kunne tilberedes både kaldt og varmt, som egne retter og som tilbehør. Å lage forskjellige typer bakverk og desserter hører og med til kokkefaget. Kokker må kunne sette opp en variert meny , og også ha kjennskap til sesongmat, diettretter og religiøse retter. Kompetanse: Bestått fagprøve gir yrkeskompetanse med fagbrev og yrkestittel kokk.
Lærebedrifter i Oppland
|
|
Servitørfag VKI Inntakskrav: Bestått grunnkurs Hotell- og næringsmiddelfag eller tilsvarende. Kurset skal gi gode kunnskaper om mat og drikke og gode ferdigheter i servering. Det skal gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i gjestebehandling, salg og service, samt gi forståelse av et ernæringsmessig riktig kosthold, god utnyttelse av ressurser og bevaring av miljøet. Servitøryrket preges av høyt tempo og krever kunnskaper i mat, språk og kundebehandling. Det videregående kurset gir grunnlag for lærekontrakt ved hoteller og restauranter i hele landet. Faget har uregelmessig arbeidstid. Lærlinger har dispensasjon fra arbeidsmiljøloven og kan pålegges kvelds/nattarbeid. Kompetanse: Fullført og bestått kurs gir grunnlag for å tegne lærekontrakt i faget eller inntak til VKII Allmennfaglig påbyggingskurs.
|
|
Servitørfaget Opplæring i bedrift Inntakskrav: VKI Servitørfag Servitører er bedriftens ansikt mot kunden. Bak en god servitør og et hyggelig serveringssted ligger mye hard trening. Servitører setter i stand lokalet, legger på duker, pynter bord og dekker på etter fast standard eller etter fastlagt meny. Servitøren har ansvaret for bestikk, glass og servise og skal se til at det er reint og uten skader. God orden er viktig for rasjonelt arbeide. Det er også viktig at servitøren har evne til å kunne kommunisere godt med alle typer mennesker. Det finnes mange serveringstradisjoner, men felles for alle er at det krever mye bæring, og det krever trening. En servitør må kunne veilede gjester både når det gjelder mat og drikke. Derfor gis også en del av opplæringen på kjøkkenet. Servitøren har ansvar for å motta penger og gjøre opp kasse hver dag. Kompetanse: Bestått fagprøve gir yrkeskompetanse med fagbrev og yrkestittel servitør.
Lærebedrifter i Oppland
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
 Silje Terese Grunnkurs - Gjøvik |
Silje Grunnkurs - Dokka |
|
|
Adresse:
2870 DOKKA 
2830
Raufoss
