Det er femten grunnkurs i videregående opplæring, to av disse (Salg og service og Media og kommunikasjon) er nye for skoleåret 2000/2001. De femten studieretningene har samme navn som grunnkursene. Grunnkursene (GK) er brede, spesialiseringen begynner i videregående kurs I (VKI) og forsterkes i videregående kurs II (VKII)/bedriftsdelen.

Hovedmodellen for yrkesopplæringen er GK og VKI i skole og deretter 2 år i lære i bedrift, hvorav et år er opplæring og et år er verdiskapning. Enkelte fag har ett års opplæring i skole (GK) og to års opplæring i lærebedrift. Denne varianten kalles særløp.

For yrkesfag som ikke ligger under lov om fagopplæring i arbeidslivet, er opplæringen 3-årig. Dette gjelder særlig fag i studieretningene for naturbruk, helse- og sosialfag og formgivingsfag.

| Valg av utdanning og yrke |

Disse spørsmålene kan være til hjelp:

• Hva kan du tenke deg å arbeide med?
• Kan du komme inn på de skolene du behøver?
• Kan du regne med å få jobb etter at du har avsluttet utdanningen?
• Hvor kan du søke råd?

Når du skal velge utdanning og yrke bør du tenke nøye gjennom hva du ønsker og hva som er mulig for deg å gjennomføre, både på kort og lang sikt. Først og fremst bør du ta hensyn til dine egne evner og interesser.

Aviser, TV, familie, venner og mye annet påvirker vårt valg av yrke. Skaff deg informasjon ved å snakke med venner og familie, eller ta kontakt med andre som du synes har en interessant eller spennende jobb. Prøv å finne fram til positive og negative sider ved disse yrkene, og tenk gjennom hva som er viktig for deg. 

Når gutter og jenter skal velge yrke, er det fortsatt mange som velger svært tradisjonelt. Gutter velger mellom langt flere yrker enn det jenter gjør. Mange jenter vil ha et yrke som «har med mennesker å gjøre». Ofte blir dette helse- og sosialsektoren, men det finnes også mange andre muligheter. I yrker innenfor tekniske fag, media og reiseliv har man også ofte kontakt med mennesker. I helse- og sosialsektoren er det dessuten mange yrker der det er nyttig å ha både teknisk innsikt og fysisk styrke. Disse yrkene ligger derfor like godt til rette for gutter som for jenter. 

Glem ordene mannsyrke og kvinneyrke når du skal velge utdanning og fagområde. Vær ikke redd for at du kanskje kan bli eneste jente eller gutt på det første arbeidsstedet ditt. Ta heller dette som en spennende utfordring.

Lenker:

• Interessetest: Ønsker du rask informasjon om yrker som kan passe med dine interesser? Vil du vite mer om hvilken utdanning du må ha for å få dette yrket?
• Veivalg - yrkesinteresser, ferdigheter og karriereverdier: Ved å sammenlikne dine yrkesinteresser, ferdigheter og karriereverdier, kan du finne yrker som kan være riktig for deg. Dette programmet gir deg en grundigere orientering om passende yrker og hvilken utdanning du trenger for å få dette yrket.

Dersom du tar sikte på en bestemt utdanning bør du prøve å finne ut hvilke sjanser du har til å komme inn. På en rekke utdanningssteder er det stor konkurranse om å bli tatt opp. Risikerer du å bli stående i utdanningskø i flere år, kan det ofte være bedre å ta en utdanning der det er lettere å komme inn.

Det finnes ofte flere veier fram til det yrket du ønsker deg. Kanskje oppdager du andre tilbud på veien og finner lignende arbeidsområder som du også kan tenke deg. Erfaring fra arbeid før, under og etter utdanningen kommer alltid til nytte. Bruk de sjansene du har, selv om du for en tid må drive med noe du ikke kan tenke deg på lengre sikt. Tenk utradisjonelt! Det vil gi deg større mulighet for jobb etter endt utdanning, og i noen tilfeller fordeler i konkurransen om opptak til utdanning. 

Har du bestemte utdanningsplaner er det viktig at du ikke «velger deg bort» i videregående opplæring. I tillegg til fullført og bestått videregående opplæring, stilles det for opptak til noen studier bestemte krav til fagsammensetning. For eksempel er det for opptak til høyere teknisk eller naturvitenskapelig utdanning ofte krav om fordypning i fag som matematikk og fysikk fra videregående skole.

La deg ikke styre for sterkt av jobbmulighetene akkurat nå når du skal velge utdanning. Det er mangel på fagfolk innenfor bestemte yrkesområder, men situasjonen på arbeidsmarkedet er ikke nødvendigvis den samme om noen år som den er i dag. 

Men selv om behovet for arbeidskraft kan skifte raskt, vil personer med utdanning også i fremtiden ha de beste mulighetene på arbeidsmarkedet. Hvis du har spesielle interesser og evner på et bestemt fagområde, bør du utnytte disse og prøve å få en utdanning i denne retningen. 

Teknologien utvikler seg raskt, og næringslivet har i dag et stort behov for mennesker med teknologisk kunnskap. 

Næringslivet blir også stadig mer internasjonalisert, og sammen  med den teknologiske utvikling fører dette til at ansatte stadig må omstille seg, også innenfor samme yrkesområde. For å klare disse omstillingene er det viktig å ha evne og vilje til å lære nye ting. Gode kunnskaper i morsmål, realfag og samfunnsfag og kulturell innsikt er et fint grunnlag. Bruk av datateknologi blir mer og mer vanlig i de fleste bransjer og yrker, og en grunnleggende kunnskap i bruk av dataverktøy er det viktig å få med seg. 

I løpet av ditt yrkesaktive liv kommer du kanskje til å skifte både arbeidsgiver og yrke flere ganger, enten fordi du selv vil skifte jobb eller fordi etterspørselen etter arbeidskraft endrer seg. Derfor er det viktig at du har en god grunnutdanning, slik at du lettere kan få en ny jobb og gå inn i nye arbeidsoppgaver. Det er ofte arbeidstakere uten yrkesutdanning som først blir sagt opp dersom det blir nedskjæringer på arbeidsplassen. Dessuten er langtidsledighet vanligst blant folk med liten eller ingen utdanning.

Drøft planene dine med en lærer eller en rådgiver, eller med studieveilederen. Du kan få yrkesveiledning hos Aetat lokal (tidligere arbeidskontoret) eller hos private rådgivere.

| tilbake |